Sverige tester grensene for ansvar. Fengselsplasser for 13-åringer kan komme i 2026
For bare et tiår siden ville det vært vanskelig å forestille seg at Sverige — lenge sett som selve symbolet på en velferdsorientert og rehabiliterende kriminalpolitikk — skulle bli åsted for en av de mest kontroversielle reformene i europeisk strafferett. Likevel varsler regjeringen i Stockholm at det fra 1. juli 2026 skal etableres egne enheter for unge innsatte, og at straffeansvar i de mest alvorlige sakene kan gjelde fra fylte 13 år.
Dette er ikke bare en juridisk endring, men også en symbolsk forskyvning av grensen mellom velferdssystemet og straffesystemet.
Reformen er avgrenset i omfang: Den gjelder ikke alle lovbrudd, men kun de mest alvorlige, som drap og grove voldshandlinger. Selv i denne begrensede formen representerer den et veiskille i synet på barns og unges ansvar. I praksis betyr det at en stat som i flere tiår først og fremst har sett unge lovbrytere som personer med behov for støtte, nå også i større grad betrakter noen av dem som en trussel mot offentlig sikkerhet.
De første som kan bli plassert i de nye enhetene, vil hovedsakelig komme fra to grupper. Den ene er mindreårige i alderen 13–14 år dømt for de mest alvorlige lovbruddene. Den andre er ungdom mellom 15 og 17 år som i dag vanligvis plasseres i lukkede ungdomsinstitusjoner. Reformen innebærer dermed ikke et helt nytt system, men en delvis overføring av unge lovbrytere fra velferdsinstitusjoner til kriminalomsorgen.
De nye avdelingene skal etableres som separate enheter innenfor eksisterende fengsler, fullstendig adskilt fra voksne innsatte. Tanken er ikke at de skal ligne tradisjonelle fengsler, men fungere som hybride institusjoner som kombinerer frihetsberøvelse med intensiv rehabilitering. Obligatorisk skolegang, psykologisk oppfølging, høyere bemanning og individuelle planer for tilbakeføring til samfunnet skal bidra til at straffen ikke bare innebærer isolasjon.
Hvorfor tar Sverige et så omfattende steg? I regjeringens begrunnelse går ett tema igjen: økende involvering av mindreårige i alvorlig kriminalitet og en økende bruk av barn av organiserte kriminelle miljøer. I offentlig debatt har flere saker vist at personer under 15 år har vært involvert i grove voldshandlinger, mens myndighetene har hatt begrensede juridiske virkemidler. Reformen er derfor ment å tette gapet mellom ansvar og straffrihet.
Frem til nylig var det svenske systemet blant de mest velferdsorienterte i Europa. Barn under 15 år hadde ikke straffeansvar, og sakene deres ble håndtert av sosialtjenesten. Selv eldre tenåringer ble sjelden fengslet; hovedvekten lå på lukkede ungdomshjem med fokus på terapi og reintegrering. Den nye politikken innebærer ikke et fullstendig brudd med denne tradisjonen, men markerer en tydelig dreining mot større vekt på samfunnssikkerhet.
I regional sammenheng plasserer reformen Sverige i en ny posisjon. Norge holder fast ved en tydelig rehabiliteringsmodell, der straffeansvar starter ved 15 år og fengsling av mindreårige brukes unntaksvis. Polen representerer en mellomløsning — straffeansvar begynner normalt ved 17 år, men i de alvorligste sakene kan domstolene dømme fra 15 år. Når reformen trer i kraft, vil Sverige ha en av de laveste kriminelle lavalderne i Europa.
Endringen er samtidig sterkt omstridt. Kritikere advarer om at fengsling av så unge personer kan få langsiktige psykiske konsekvenser og øke risikoen for tilbakefall. Det hevdes også at lavere aldersgrense kan føre til at kriminelle miljøer rekrutterer enda yngre barn for å omgå loven.
Tilhengere svarer at staten ikke kan stå maktesløs overfor de mest alvorlige forbrytelsene, uavhengig av gjerningspersonens alder. Etter deres syn innebærer reformen ikke et farvel til rehabilitering, men en tilpasning av systemet til nye sosiale realiteter.
Kan en tilsvarende utvikling skje i Norge? Foreløpig tyder lite på det. Det norske rettssystemet er fortsatt sterkt forankret i en filosofi om reintegrering, og en senkning av den kriminelle lavalderen ville kreve både omfattende lovendringer og bred politisk enighet.
Reformen i Sverige skal evalueres etter noen års drift. Betydningen strekker seg likevel langt utover landets grenser. Den fungerer som en test for Europa: om hensynet til sikkerhet gradvis begynner å veie tyngre enn den velferdsbaserte modellen som lenge har preget den skandinaviske tilnærmingen til strafferett.
Bibliografi
Brå – Swedish National Council for Crime Prevention. (2025). Children under 15 who commit serious offences.
https://bra.se/english/publications/archive/2025-09-18-children-under-15-who-commit-serious-offences
Jareborg, N. (2004). Criminal Responsibility of Minors in Sweden. Revue Internationale de Droit Pénal.
https://droit.cairn.info/revue-internationale-de-droit-penal-2004-1-page-511
Reuters. (2025). Sweden to lower age of criminal responsibility as gangs use children.
https://www.reuters.com/world/sweden-lower-age-criminal-responsibility-gangs-use-children-hitmen-2025-09-09
Le Monde. (2026). Sweden lowers criminal responsibility to age 13.
https://www.lemonde.fr/en/international/article/2026/01/29/sweden-lowers-criminal-responsibility-to-age-13_6749913_4.html
Anadolu Agency. (2026). Sweden plans to lower age of criminal responsibility to 13 for serious crimes.
https://www.aa.com.tr/en/europe/sweden-plans-to-lower-age-of-criminal-responsibility-to-13-for-serious-crimes/3812703
Skandynawiainfo. (2026). Więzienia dla młodzieży w Szwecji od lipca 2026.
https://skandynawiainfo.pl/wiezienia-dla-mlodziezy-w-szwecji-od-lipca-2026/
