Vi må tenke nytt om fremmedspråk — strategisk nødvendighet eller luksus?
I en global virkelighet der interkulturell kontakt blir en del av hverdagen, er kunnskap om fremmedspråk mer enn bare et CV-poeng. Det er et verktøy for kreativ kommunikasjon, forståelse og relasjonsbygging innenfor næringsliv, diplomati og forskning. Samtidig ser vi i Norge et paradoks: engelsk blir tilstrekkelig, noe som fører til redusert interesse for andre språk — selv de som historisk eller institusjonelt har nøkkelbetydning.
Store ord eller reell strategi?
Debattforfatterne i Khrono understreker treffende at språklæring ikke bare handler om ordforråd eller grammatikk, men også gir innsikt i sosio-politiske og kulturelle strukturer i andre land. Dette gjør det for eksempel mulig for en journalist å skrive mer inngående om Europa, eller for en handelsmann å åpne nye markeder — noe som kan være umulig uten slik kunnskap. Likevel faller engasjementet for såkalte fremmedspråk — andre enn engelsk — alarmerende.
Selvutvikling er ikke nok — statlig støtte er nødvendig
Det er et tydelig sirkelproblem: færre elever og studenter velger disse språkene, noe som fører til redusert undervisningstilbud. Som følge mister samfunnet tilgang til kulturer og språk, noe som svekker dets posisjon i global konkurranse. Som svar oppfordrer forfatterne til praktisk handling: de forventer innovasjon fra lærere og økonomisk og kulturell støtte fra myndighetene, slik at språkundervisning kan bli en strategisk ressurs.
Eksempel fra Universitetet i Oslo: språk + samfunn
Et interessant steg er det nye studieprogrammet ved Universitetet i Oslo — en kombinasjon av lingvistikk og samfunnsvitenskap, inkludert obligatorisk utveksling i utlandet. Kandidatene vil ikke bare forlate universitetet med språklig ferdighet, men også med bred sosial og kulturell forståelse. Dette viser at språk kan bevege seg utover abstraksjon og få reell sosial og profesjonell betydning.
Moderne språkundervisning starter på skolen
Forfatterne foreslår også en endring i tilnærmingen i grunnskolen: å introdusere fremmedspråk så tidlig som mulig — gjennom lek og reell kommunikasjon — og knytte læringen til aktuelle hendelser i de landene man lærer språkene fra. Målet er at språk skal bli et verktøy for å forstå verden, ikke bare et fag.
Konklusjoner — hvorfor dette er viktig for alle samfunn
- Språk er nøkkelen til forståelse og innflytelse. Uten dyp kunnskap om språk og kultur mister samfunnet sitt fortrinn — både sosialt og økonomisk.
- Utdanning krever nytt perspektiv og støtte. Innovative programmer i skoler og universiteter er nødvendige, men uten tydelige signaler og ressurser fra beslutningstakere vil effekten være begrenset.
- Å gå utover engelsk er en investering, ikke et tap. Kulturelt og språklig mangfold er potensiale, ikke luksus. Uten det risikerer man å stå “på sidelinjen” i globale prosesser.
- Utdanning bør reflektere verden vi lever i. Fremmedspråk bør integreres i samfunnslivet, ikke behandles som abstrakte fag som kun eksisterer på papiret.
Kilde:
Gerard Doetjes og Christine Meklenborg Nilsen, “Vi må tenke nytt om fremmedspråk”, Khrono, publisert 5. september 2025.
