Home MiljøStarline – Kontinentets “metro”. Når skal London møte Roma uten bytte?

Starline – Kontinentets “metro”. Når skal London møte Roma uten bytte?

by admin
0 comments

En visjon om integrasjon i Europa – fra hovedstad til hovedstad

Tenk deg dette: du går om bord i et tog i hjertet av London, og bare noen timer senere spaserer du gjennom de sjarmerende gatene i Warszawa, Praha, Berlin eller Roma. I fremtiden kan dette bli virkelighet takket være Starline — et kontinentalt nettverk av høyhastighetstog som skal knytte sammen 39 byer i hele 33 europeiske land.

Hvordan fungerer Starline?

Dette er ikke et vanlig tog. Det er et “metro” i europeisk skala — tog koblet sammen som t-banelinjer, men som kjører i hastigheter mellom 300 og 400 km/t (i noen prosjektvarianter, opptil 250 mph, altså rundt 400 km/t). Nettverket skal forbinde både de tradisjonelle EU-landene — som Polen, Tyskland og Italia — og land som Tyrkia, Storbritannia og til og med Ukraina.

Komfort fremfor alt

Starline planlegger å gå bort fra det klassiske systemet med reise­klasser. I stedet vil togene ha ulike soner — stilleområder for arbeid, barne- og familievennlige soner, samt avslappende områder med kafeer. Hele systemet får en enhetlig visuell profil, med mørkeblå tog som lett kan gjenkjennes.

Plattformer som livssentre

Starline-stasjoner skal ikke bare være vanlige stoppesteder — de blir moderne, multifunksjonelle kulturknutepunkter. Planen er å bygge stasjonene i utkanten av byene, utstyrt med restauranter, butikker, konsertsaler, museer og arrangementsområder.

Et grønt alternativ til flyreiser

Bærekraft er et av prosjektets fundamenter. Starline har som mål å redusere korte og mellomlange flyvninger i Europa med rundt 80% — noe som kan gi et betydelig bidrag til EUs mål om netto nullutslipp. Allerede i dag er høyhastighetstog kjent for å slippe ut opptil 90% mindre CO₂ enn kortdistansefly.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres?

Initiativet kommer fra den danske tankesmien 21st Europe, som har lagt frem en helhetlig plan: sentral koordinering av nettverket, samtidig som nasjonale jernbaneoperatører får drifte enkeltstrekninger på konsesjonsbasis. Tilsynet med prosjektet skal ivaretas av et nytt organ — Det europeiske jernbanebyrået.

Realismen og tidsplanen

Selv om prosjektet høres futuristisk ut, påpeker initiativtakerne at det i stor grad skal baseres på eksisterende infrastruktur, supplert med nye investeringer. Dersom alt går etter planen, kan Starline være fullt operativt innen de neste 15 årene — altså i drift rundt 2040–2045.

Oppsummert: Starline representerer en moderne visjon for mobilitet — rask, bærekraftig, komfortabel og miljøvennlig. Prosjektet kombinerer de beste sidene ved t-banen, høyhastighetstog og urbane sentre. Realiseringen kan heve kvaliteten på mobiliteten i hele Europa og redefinere hva reiser mellom hovedsteder kan være.

Kilde: Starline – „metro” kontynentu. Kiedy Londyn spotka się z Rzymem bez przesiadek?