Ufullstendige tall og omfanget av problemet
Nye funn fra VG viser at over 828 barn har forlatt Norge de siste tre årene mens familiene deres var under barnevernets undersøkelser. Det betyr at statistisk sett forlater ett barn landet hver dag i en slik situasjon (vg.no).
Tallene stammer fra svar fra 161 lokale barneverntjenester. I den undersøkte perioden ble det behandlet rundt 120 000 saker som gjaldt barns situasjon i familien. I 3 830 av disse sakene ble undersøkelsene avsluttet på grunn av flytting, og nesten 29 % av flyttingene var til utlandet – noe som tilsvarer rundt 370 tilfeller årlig (vg.no).
Divisjonsdirektør Anders Henriksen i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) understreker at det ikke føres nøyaktige statistikker over utenlandsflyttinger under undersøkelser. Årsakene til utvandring kan være ulike – fra tilbakevending til hjemlandet, til studier eller nye jobbmuligheter – og betyr ikke alltid at familier flykter fra norske myndigheter (vg.no).
Bekymringer blant barnevernsansatte
Likevel oppga hele 116 barneverntjenester at familier i enkelte tilfeller flyttet av frykt for inngrep. En ansatt sitert av VG uttalte:
«Vi har grunn til å tro at ganske mange av dem som har reist til utlandet, har gjort det for å unngå kontakt med barnevernet.»
Kjersti Lindseth, leder for tjenesten i Ullensaker, har lignende erfaringer. Hun understreker at hun har observert dette fenomenet i mange år, og at det ofte bunner i frykt – en frykt som etter hennes mening ikke alltid er begrunnet i barnevernets faktiske handlinger (vg.no).
Internasjonale varsler og samarbeid
I tilfeller der det er mistanke om at et barn kan være i fare, har barnevernet plikt til å varsle de relevante myndighetene i mottakerlandet. Bare i løpet av tre år sendte Bufdir 511 slike meldinger – hovedsakelig til Sverige, Polen og Ukraina. Samarbeidet skjer med grunnlag i Haagkonvensjonen av 1996, som regulerer internasjonal barnebeskyttelse (vg.no).
Henriksen påpeker at etter en flytting overtar mottakerlandet ansvaret for omsorgen. Likevel er det avgjørende at informasjon om familiens situasjon formidles raskt og pålitelig, for å unngå risikoen for at barns behov blir oversett (vg.no).
Behov for bedre oppfølging
Mangelen på presise data om årsaker og destinasjoner gjør det vanskelig å vurdere hvor ofte barn faktisk «forsvinner» fra støttesystemet. Mange lokale tjenester etterlyser mer effektive mekanismer for å følge opp flyttinger, slik at man kan reagere raskt i risikosituasjoner – samtidig som man reduserer unødvendig frykt blant familier.
Kilde: VG – Hver dag flytter et barn fra Norge mens familien undersøkes av barnevernet (vg.no)
